Skattemessig emigrasjon

Skattemessig emigrasjon - opphør av bostedstilknytningen til Norge ved utflytting etter norsk internrett

Fra det tidspunkt din bostedstilknytning til Norge opphører, foreligger en skattemessig emigrasjon fra Norge. Det foreligger tre vilkår som alle må være oppfylt for å kunne påberope seg skattemessig emigrasjon etter norsk internrett, jf skatteloven § 2-1 tredje ledd:
- må ha tatt fast opphold i utlandet
- ikke disponere fast bolig i Norge og
- ikke ha ett eller flere opphold i Norge som samlet overstiger 61 dager i løpet av inntektsåret.

Det skilles her mellom personer som har mindre eller mer enn 10 års samlet botid i Norge før vedkommende tar fast opphold i utlandet. For personer som har mindre enn 10 års botid i Norge før utflytting, opphører skatteplikten fra det tidspunkt ovennevnte 3 vilkår er oppfylt. For personer som har mer enn 10 års botid i Norge før utflytting, opphører imidlertid skatteplikten først etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det første inntektsåret hvor alle 3 vilkårene er oppfylt. De 3 vilkårene må da være oppfylt for hvert av disse tre årene, for at emigrasjon skal finne sted.

Litt nærmere om disse 3 vilkårene.

Vilkår 1: Fast opphold i utlandet
Du må ha tatt fast opphold i utlandet. Et midlertidig utenlandsopphold vil ikke være tilstrekkelig. Det avgjørende er imidlertid hva hensikten er på det tidspunkt du påberoper deg å ha tatt fast opphold i utlandet. Dersom du ikke kan gi noe bestemt svar på om oppholdet vil bli midlertidig eller fast, vil skattekontoret anse oppholdet som midlertidig. I ligningspraksis er det lagt til grunn at personen må ha til hensikt å oppholde seg i utlandet i minimum 5 år.

Vilkår 2: Ikke disponere bolig i Norge
Loven definerer hva som menes med å disponere bolig. Disponere betyr å direkte eller indirekte eie, leie, eller på annet grunnlag ha rett til å bruke bolig.

Du vil i utgangspunktet ikke anses å ha gitt fra deg disposisjonsretten til bolig dersom du har en bolig i Norge som du eier selv om den leies ut. Eies boligen sammen med andre (sameie), anses du likeledes å disponere bolig dersom eierskapet gir deg rett til å bruke denne til boligformål. Det samme gjelder dersom du leier bolig i Norge, herunder fremleier. Indirekte eierskap, for eksempel gjennom et aksjeselskap, tillegges imidlertid bare vekt dersom aksjeposten gir deg kontroll eller disposisjonsrett over boenheten.

Faktisk disposisjon ved at du eller en nærstående har adgang til å bruke en bolig tilsvarende en eier eller leietakers bruk, vil også kunne medføre at du anses å disponere en bolig. En sporadisk bruk i ferier og lignende eller en bruk begrenset til under 61 dager i året, anses imidlertid ikke som å disponere en bolig.

Man må her huske på at loven oppstiller en identifikasjonsregel i forhold til skattyters nærstående med hensyn til kravet om ikke å disponere bolig i Norge. Kretsen av nærstående er begrenset til skattyters ektefelle, samboer og mindreårige barn. Dette innebærer at man vil beholde sin bostedsmessige tilknytning til Norge dersom det er nærstående som disponerer bolig her. Mindreårige barn som bor sammen med en tidligere ektefelle eller samboer i Norge, anses normalt ikke å disponere bolig i Norge.

Hva menes med «bolig»? Med bolig forstås alle boenheter som etter alminnelig oppfatning kan brukes til boligformål hele året, det vil si at den har innlagt vann og avløp for helårsbruk, se Ot.prp. 42 (2002-2003) pkt. 2.6.2.3 . Videre anses som bolig enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig av skattyteren eller andre selv om den ikke har innlagt vann eller avløp.

For det tilfellet hvor du har anskaffet en boenhet minst fem år før utflyttingsdato og som ikke har vært benyttet som bolig verken av deg eller din nærstående i løpet av siste fem år før utflytting, vil boenheten derimot ikke regnes som bolig, jf skatteloven § 2-1 (6). Fra Lignings ABC nevnes her følgende eksempler:
– bolig som kapitalplasseringsobjekt/utleieobjekt, og/eller
– bolig som rent faktisk har vært brukt som fritidsbolig.

Vilkår 3: Ikke oppholde seg mer enn 61 dager per år i Norge
En skattemessig emigrasjon er også betinget av at besøksopphold i Norge ikke overstiger 61 dager i året. For personer som flytter utenlands etter minst 10 års botid i Norge bortfaller den alminnelige skatteplikt til Norge først det fjerde året etter en utflytting. Det vil si at man må beregne antall dager i Norge for de tre inntektsårene som følger etter det år skattyter tar fast opphold i utlandet. Dersom skattyters opphold i Norge overstiger 61 dager i noen av årene, må man begynne å beregne opphold i Norge i en ny treårsperiode.

For en skattyter som har bodd mindre enn 10 år i Norge, må man beregne antall dager i Norge i utflyttingsåret. Etter forarbeidene skal hele og deler av kalenderdøgn tas med ved beregningen av oppholdstiden.

Årsaken til oppholdet i Norge, er likegyldig. Om man er her på grunn av arbeid, som pensjonist eller på ferie eller som følge av sykdom har altså ingen betydning. Det foreligger ikke noen særregler for noen grupper med hensyn til tillatt opphold i Norge i forbindelse med utflyttingen.

Selvangivelsesplikt
I utflyttingsåret og de tre etterfølgende inntektsårene vil du alltid være å anse som skattemessig bosatt i Norge, hvis du har bodd i Norge i 10 år eller mer før det inntektsåret du tar fast opphold i utlandet. I denne perioden må du levere selvangivelse i Norge på samme måte som da du bodde her, og du må kunne synliggjøre at du i denne perioden ikke har disponert bolig i Norge og at du ikke har opphold deg her mer enn 61 dager. Plikten til å levere norsk selvangivelse faller først bort når ligningsmyndighetene i Norge har godtatt at det skattemessige bostedet i Norge er opphørt.